En musikksjef for det middelmådige?

I en kronikk publisert i Aftenposten i fjor fortalte jeg om det vanvittige musikalske nivået jeg opplevde på NM for brassband, og hvordan denne henger sammen med satsingen på nyskrevet musikk. Merkelig nok er det fortsatt mange dirigenter eller andre kunstnerisk ansvarlige som ikke har forstått hvordan disse tingene henger sammen. Et raskt blikk på musikkhistorien setter imidlertid skapet ettertrykkelig på plass.

Samtidsmusikk-komponister som Monteverdi, Vivaldi, Bach, Mozart, Beethoven, Wagner, Stravinsky osv. har alle flyttet merkesteiner for det teknisk mulige med ny musikk som krevde noe ekstraordinært av musikerne. Det er hevet over enhver tvil at det var de "umulige" kravene fra disse tonesetterne som har utviklet musikerne og musiseringen til å bli det den er i dag. Når du neste gang nyter en fantastisk fremførelse av et orkester eller et korps, så vit at det du hører ikke hadde vært mulig hadde det ikke vært for samtidsmusikken fra 16 -, 17 - , 18 -, 19 - og 00 - tallet!

I Norges Musikkkorps Forbund er det musikksjefen som forvalter ansvaret for forbundets musikkfaglige utvikling. Like før påske vedtok denne musikksjefen å kutte den økonomiske støten til landets eneste festival for nyskrevet korpsmusikk; BrassWind-festivalen. Dette er sansynligvis dødsstøtet for en festival som i årevis har bestilt og fremført banebrytende verk av nåtidige komponister.
Dette er også en musikkfaglig avgjørelse som mangler historiske, psykologiske og faglige perspektiver. Alle som arbeider med faglig utvikling på ett eller annet nivå, vet hvor mye utfordring betyr for en god utvikling. Det handler om elementær psykologisk kunnskap som alle i slike posisjoner er nødt til vite om. Å bli bedre handler helt enkelt om å bli utfordret av det nye, uvanlige, vanskelige og uventede. Sportsutøvere som har som mål om å bli best, vet hvor viktig det er å tenke utenfor boksen. I treningsopplegget er det ofte en stor komponent som handler om å utfordre seg selv ved å gjøre noe som er vanskelig og uvant. Noe nytt, helt enkelt. Ved å fjerne støtten til en festival som utgjør en vesentlig del av NMFs satsing på nettopp det nye, har musikksjefen til fulle demonstrert at han ikke er rett mann for jobben!

BrassWind-festivalen drives av Manger Musikklag. I 2009 bestilte festivalen en opera av Heidi Tronsmo og undertegnede som ble urfremført i fjor høst med svært gode tilbakemeldinger. Så bra at Den Norske Opera & Ballett nylig programerte Hypermusikal på neste års program i Bjørvika, 21. mai 2011. Operaen handler om det indre livet til Manger Musikklag i det de forbereder en konsert med et vanskelig, nyskrevet verk av undertegnede. Vi fulgte Manger i tiden før NM for brassband i 2009 (der de kom på en skuffende 5. plass), og intervjuet nesten hele korpset for så å bruke deler av intervjuene i operaen. Hypermusikal var en utfordring for Manger Musikklag, som krevde helt nye ting av musikerne. Det vil være for drøyt å hevde at korpsets arbeid med operaen førte til at Manger i 2010 ble norgesmestre, for det er timene med øving musikklagets medlemer hver for seg har lagt ned kombinert med en dyktig dirigent mm., som tilslutt gjorde utslaget. Men at arbeidet med en flunkende ny opera har bidratt til å gjøre korpset bedre og ikke minst bidratt på det psykologiske plan, hersker det vel liten tvil om.

Alt dette ble gjort mulig takket være BrassWind-festivalen som musikksjefen i Norges Musikkorps Forbund altså ikke synes fortjener økonomisk støtte. Korpsbevegelsen fortjener ledere med en bredere horisont og større faglig innsikt enn det dette vedtaket vitner om. For historien har vist at om en går baklengs inn i fremtiden, oppnår en ikke annet enn det middelmådige. Og det er vel ikke det en musikksjef skal dyrke?

Glenn Erik