 |
Et bilde for Mama Retha
"Så tar vi et bilde for Mama Retha, karer!" De skinnende hvite smilene blir større idet kameraet går av. Daglig leder i Field Band Foundation skal få se at guttene hun har sendt til Norge er glade for å være her! For tiende gang har Field Band Foundation sendt musikklærere til Norge gjennom samarbeidsprosjektet med NMF; Bands Crossing Borders.
De nye sørdeltakerne i Bands Crossing Borders står foran statuen av Fridtjof Nansen, på vei til å komme seg på toppen av Holmenkollen. Det er andre dag i det nye landet Norge og de er allerede godt igang med jobben sin; å spre sør-afrikansk musikk og livsglede til det norske folk. På trikken, i heisen og på toppen av Holmenkollen danses og synges det av full hals til glede for lokale og turister på sight-seeing.
Boy Boshiane (22), Vukile Mabija (22), Michael Isaacs (22), Sakhiwo Lupa (25) og Freddy Mondhlana (24) landet på Gardermoen 23. august. To dager og mange nye inntrykk senere drar de til Toneheim Folkehøgskole, deres nye hjem de neste ti månedene. Alle som én gleder seg til å komme igang med undervisningen på skolen, møte lærerne sine og ikke minst jobben for NMF som venter på dem.
Hele nasjonen Sør-Afrika er representert i årets kull. Freddy spiller tuba og er fra Witbank og Michael fra Cape Town spiller trombone. Boy er trommeslager i Cullinan. Sakhiwo er fra East London og spiller eufonium, mens Vukile spiller trompet og kommer fra Kimberley.
“Det at vi er fra alle himmelretningene i landet vårt, gir oss den fordelen at vi kan vise frem flere ulike kulturer og tradisjoner i vårt undervisningsmateriell og forestillinger”, forklarer gjengen. “Kommunikasjon kan nok bli en utfordring siden vi ikke behersker språket” nevnes det ettertenksomt. “... men det vil nok bedre seg etterhvert” skytes det raskt inn med et bredt smil. Det er tydelig at gutta allerede har tenkt gjennom hvordan det kommer til å bli å undervise norske små og store, unge og gamle i deres sør-afrikanske musikk, danser og sanger.
Jeg undrer meg over hva de sitter igjen med av inntrykk etter en snau uke i Norge; “Folk er veldig hyggelige. Når man har avsluttet hilsninger og høflighetsfraser, fortsetter nordmenn å snakke med hverandre som om de er gamle venner. For meg virker det litt fremmed, men veldig hyggelig å se og oppleve.”
“Klokken er halv... ehh... Four. It’s time for... middag... Hadet bra.”
Jeg forlater fem smilende, unge herremenn i Hamar, vel vitende om at NMFs prosjekt, nok en gang, er i trygge hender.
Geir Moe Daasvand
Publisert 04.10.10
