Hyldest til korpset

Men de er et like årvisst høsttegn. To årlige markeder må til for å finansiere det foreldredrevne korpset.

Jeg har 20 loppemarkeder bak meg. Gått hele veien fra det absolutte bunnpunkt - brukte sko - via møbler og kafeteria helt til topps, dvs kasserer og auksjonarius. En gang solgte jeg en falsk Tolouse-Lautrec for 12.000 kroner (den var annonsert som falsk, bare så det er nevnt).

Et skolekorps er en liten bedrift. Mitt gamle korps, Lysejordet, har en omsetning på nær millionen, og sysselsetter ett årsverk, fordelt på halv dirigent og diverse instruktører. Inntektene er lopper, lopper og kontingent. Offentlig støtte? Ja, men bare 10%. Det balanserer knapt det korpset betaler i moms, arbeidsgiveravgift og skattetrekk.

Korpsforeldre er som andre - de grupperer seg etter ambisjoner og interesser. Minimumskravet er de to loppemarkedene. Det går greit når man har avfunnet seg med at to helger i året må settes av til dette - aspirantforeldrene blir lirket inn i folden i løpet av et par år. De mer ambisøse kan melde seg til styret. Styret har makt. De er respektert, men ikke godt likt. Særlig korpslederne synes styret er noen gjerrigknarker. Korpslederne er det man i Bergen kaller rævediltere. De liker å gå i voksenuniform bak korpset 17. mai. Styret smiler litt av dem, men de er gode å ha. Særlig på korpsturene. De vil gjerne ha med en voksen pr. musikant på korpstur. Derav konflikten.

Loppekomiteen er korpsets brannmenn - uunnværlige og likt av alle. Det er de som skaffer pengene. I det praktiske liv er de ofte ingeniører eller - nettopp - brannmenn. (Det er mest menn i loppekomiteen. Mange tunge løft og kjøring med tilhenger)

"Skolekorps er noe foreldrene driver med for å ha det moro", sa min datter en gang vi hadde en fokusert samtale om hennes videre korpskarriere. Hun hadde et poeng. Jeg ser det nå.

Men det er mye mer enn det. Skolekorpsene er et særegent læringsmiljø. Ungene lærer å spille et instrument. Men de lærer også noe om samspill, om at ikke alle kan spille første klarinett, og at det av og til er nødvendig med en absolutt autoritet - en dirigent. Og de lærer av hverandre. Gleden hos 15-åringen som har lært bort en vanskelig passasje, er like stor som hos 10-åringen som har lært den. Korpset er på mange måter det skolen burde ha vært.

Og så er det snart det siste vi har igjen av barne- og ungdomsarbeid som ikke er profesjonalisert og sosialisert.

Så når du står der på husgeråd på Lysejordet skole i morgen (åpent fra 10 til 16) og lurer på om du skal prute en kaffekanne ned fra 10 til 5 kroner: Prøv å forestille deg Karl Johans gate 17. mai uten skolekorps. God helg!

Baard Meidell Johannesen

PS:
Til potensielle korpsforeldre som blir skremt av utsiktene til loppeslit: Forestill dere en uke på luftmadrass i en idrettshall på Dana Cup. Eller en time på sidelinja under bandykamp på Ullevål i minus 6 og frisk bris. Lopper er tross alt ålreite dyr. DS.