![]() |
Kjenn din besøkelsestid. Dra på regionting

Noen erfaringer rikere, påfyll av ny kunnskap, nye bekjentskaper og kanskje et nytt verv. Det kan skje hvis du kjenner din besøkelsestid og drar på regionting. Jeg sier ikke at det er din plikt, men det er kanskje noe du faktisk bør gjøre.
Året var 2003 og jeg var på mitt første kretsting i NMF Hordaland. Ikke en sjel kjente jeg av den kretsen som kretset rundt der inne i Nordheimsund. Jeg reiste dit inn fordi jeg trodde det var min plikt som korpsleder. At det var noe alle gjorde. Så feil kan man altså ta. Der var det jo bare en liten krets, der alle kjente alle, utenom meg, alle hadde samme humor, alle lo på rett sted, alle var på fornavn. Og jeg, jeg var et lite utskudd der inne fra Masfjorden. Helt uten erfaring fra dette som den gang kaltes kretsting.
Jeg dro derfra mange erfaringer rikere. Jeg hadde fått ny kunnskap, blitt kjent med noen nye mennesker. Hadde vært med på årsmøte, hadde vært gjennom debatter. Jeg reiste også derfra med et helt nytt verv.
For jeg kunne ikke tie stille på det rette tidspunktet. Det tidspunktet der man ser ned i gulvet og godtar det som blir sagt av andre som vet bedre. Der og da angret jeg som en hund - i den grad en hund kan angre - og kjørte mine mil fra Nordheimsund og hjem og lurte på hvordan jeg skulle skjøtte et slikt verv.
Jeg hadde blitt leder i valgkomiteen, og var i villrede. Noen, jeg kjente ikke vedkommende da, mente jeg kunne ta det vervet, fordi jeg sa valgkomiteens leder i mot. Og valgkomiteens leder, stakkar, han stod der uten det vervet han også var tiltenkt de kommende årene.
Årene har gått, og i slutten av mars skal jeg på mitt femte ting, nå regionting, og nå som medlem av regionstyret, samt fortsatt leder av korps. Og fra å tro at det er min plikt som korpsleder, så mener jeg nå at det er min plikt. Jeg mener det er noe alle burde få med seg den tida de sitter i et styreverv. Alle korps burde sendt noen av sine; de burde sett seg både tid og råd til det.
Men slik er det jo ikke. Alle korps gjør ikke det, heller ikke her i Hordaland. Men hadde de gjort det, og alle hadde sendt en representant hver, hadde det vært om lag 200 stemmeføre representanter. Det hadde vært noe det.
Vi kunne sammen sett på NMF sin handlingsplan. Vi kunne alle fått en innføring i og et innblikk i hva NMF i utvikling er for noe. Vi kunne sammen fått forståelsen for NMF som en RAUS organisasjon, og hva som menes med det. Sammen kunne vi gått gjennom regnskap og årsmelding, sammen kunne vi valgt nye representanter for den kommende perioden.
Sammen kunne vi lyttet og lært og debattert med kulturredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende. Korpsbevegelsen i mediebildet skal hun snakke om, og de fleste av oss liker vel når korps blir omtalt i media, gjør vi ikke? Dessuten skal hun snakke om hersketeknikker, noe flere av oss vil komme til å ha befatning med, en eller annen gang. Også innenfor vår bevegelse.
Sammen kunne vi også kommet i dialog med tidligere generalsekretær Anna Elisa Tryti. Hun inviterer til dialog om fylkeskommunen og det frivillige musikklivet. Det har vi vel en mening om, har vi ikke?
Så kan vi sammen dra fra årets regionting, noen erfaringer rikere. Kanskje med litt ny kunnskap, kanskje har vi blitt kjent med noen nye mennesker. Noen av oss kanskje med nye verv.












