Kuldesjokk og VM-oppkjøring

Superundertøy, ullsokker (takk mamma!) ullgenser, tykk jakke og skjerf (takk tante Anne!). Jeg ligger under dyna på rommet mitt i Johannesburg og drikker varm te. Solbrent på dagen, gjennomfrossen hver morgen og kveld. I disse VM-dager passer det særdeles dårlig å få influensa. Heldigvis har jeg medisin lett tilgjengelig og lyst til å dra på jobb!

For tiden går jobben mest ut på å observere gruppeøvelser og fullbandsessions, samt veilede gruppelederne i arbeidet med å perfeksjonere musikken. Vi jobber parallelt med to forskjellige prosjekter; det ene er å forberede musikk til ulike framførelser i anledning VM, det andre er litt hemmelig, men også i høyeste grad knyttet opp til VM, nærmere bestemt avslutningsermonien. Jeg ville ikke blitt alt for overrasket om det dukker opp noen solbrente (og formodentlig halvforkjølte) nordmenn på Soccer city stadium den 11. juli, da i selskap med et stort antall unge lovende musikanter fra Field Band Foundation.

Men la oss spole litt tilbake. Jeg har tilbrakt snart ni måneder i Sør-Afrika. Akkurat nå er det VM og vuvuzela som er i vinden, men jeg kan ikke unngå å nevne noen av de andre høydepunktene i denne veldig innholdsrik perioden.
Vi har vært med på å lage noe helt nytt i FBF, nemlig FBF Academy, eller FBA. Det har vært utfordrende og vanskelig til tider, men til syvende og sist, en svært positiv og inspirerende opplevelse. Nordmennene i prosjektet har fått ganske frie rammer til hvordan vi skal drive undervisningen, og til en viss grad inkludert hvilke fag vi skal undervise i. I tilegg til selvsagte fag som musikkteori, hørelære og hovedinstrument har vi fått lage våre egne fag basert på egne interesser og kvalifikasjoner.
Som en følge av dette har vi hatt fag som populærmusikk historie, improvisasjon, læremetoder og mye annet. Muligheten til å prøve ut egne ideer og skrive egne fag (!) har vært spennende, utviklende og ikke minst utrolig gøy.

I arbeidet fram til VM-framførelsene har også FBA-elvene en viktig rolle. Mange av dem er gruppeledere og de gjør en knallbra jobb. Det er lett å se at de har fått flere verktøy å bruke som lærere og musikere, og arbeidet går veldig fort framover. Det er herlig å se at den jobben vi har gjort på skolen har hatt en positiv virkning. Veldig rart å tenke på at vi snart skal reise fra alt og alle her nede. Etter åpningsseremonien måtte vi si farvel til de elevene som ikke kunne være med på avslutningen. Det ble noen lange klemmer og våte øyekroker. Heldigvis kommer det en fersk gjeng med norske musikklærere ned for å fortsette arbeidet på skolen sammen med en (heldiggris) fra teamet som har bestemt seg for å bli igjen ett år til, "that's Ayoba"!

Kristian Tangvik