Noen tanker mellom mesterskapene

Bosatt i søndre del av Nordland som jeg er, så får jeg ikke hørt så veldig mye brassband til vanlig, så jeg har de siste årene prøvd å få tatt en tur til vestlandshovedstaden for å få en massiv dose massiv musikk.

Som man kunne lese i siste nummer av Ambis klarte jeg å få hørt 10 opptredener på fredag, og jeg stemplet som planlagt ut med 15 på lørdag. Det som slo meg under alle disse var hvor fantastisk bra enkelte deler av arrangementet var, mens andre deler kanskje ikke var like bra.

Dette var bare mitt fjerde brass-NM, mens jeg nå om ikke lenge skal på mitt sekstende janitsjar-NM. Også her har jeg flere ganger sett at enkelte ting fungerer veldig bra, mens andre ting kanskje halter litt mer. Dette forundrer meg egentlig ikke så mye, begge mesterskapene er enorme arrangementer hvor det skal utrolig godt gjøres at det ikke blir litt rusk her og der. Det som derimot forundrer meg er at det ikke nødvendigvis er de samme tingene som halter på begge mesterskapene. Såklart er det enkelte ting som er såpass ulike i de to mesterskapene at det ikke er rart at ting arter seg forskjellig, men enkelte ting klarer jeg ikke å se annen grunn til at halter enn at arrangørene for de to mesterskapene må være for dårlige på å kommunisere med hverandre.

Som det mest innlysende eksempelet kan jeg nevne festkonserten/premieutdelinga. På Janitsjar-NM kjøper man plassbilletter til denne konserten, og man slipper på den måten ville tilstander i køene for å få de beste plassene: Man må ta den plassen man har fått, og ferdig med det. På Brass-NM derimot, så opererer man bare med inngangsbillett med fri plassering. Som et resultat av dette står man i lange tider som sild i tønne utafor inngangen til salen for å prøve å krige til seg en god plass, og helst også en som gjør at man får sitte sammen med de man er der sammen med. Hvorfor må det være slik? Jeg antar at en viss kommunikasjon er det mellom arrangørene av de to mesterskapene, men sånt som dette gjør det klart for meg at kommunikasjonen og erfaringsutvekslinga kan bli enda bedre!

Jeg har tidligere i ulike sammenhenger hevda at brassfolket er flinkere enn janitsjarene til å gå og høre på hverandre. Selv om det er bare to-tre av brassbandene som virkelig sprenger Grieghallens kapasitet, så var det hele lørdag rimelig fullt med folk der inne. Tilstander som dette har jeg aldri opplevd på janitsjar-NM, selv om også et par av korpsene der drar ganske full Olavshall. Vær så snill, alle dere som skal på Norgesmesterskapet for janitsjarkorps i vår: Hjelp meg å bevise at jeg tar feil!

Korpshilsen fra Marius