Snipp, snapp, snute...

Studentene skulle dra. Vi skulle ikke se dem igjen. De skulle ikke lenger være en del av vår hverdag. Latter, smil, tårer. Minner. Hvor ble det av tiden? Når startet dagene å gå så fort? En flott End of Term-konsert avsluttet den andre og siste terminen vi hadde sammen med 2011 studentene. Skulle vi få se dem igjen noen gang? Når? Det ville nok bli lenge til!

Det ble en trist avskjed med studentene, som nå skulle tilbake til regionene sine for å jobbe. Heldigvis sitter vi igjen med mange gode opplevelser og fantastiske minner. Studentene hadde laget album til oss facilitatorer hvor de hadde bilder av oss sammen med dem, og hvor alle hadde skrevet fine hilsener til oss. Vi fikk også en Field Band t-skjorte hver som studentene hadde signert med navn og hilsener. End of Term-middagen sammen med studentene ble minnerik.

Etter mye klemming og tunge farvell fikk vi sendt studentene avgårde med taxi. Vi var klar for en liten uke med planlegging og fri. Vi tilbragte noen dager i Sodwana Bay som ligger tre timer nord for eShowe. Her dykket vi i noen dager. Uheldig for meg ble det ikke akkurat de beste dykkedagene jeg har hatt her i Sør Afrika. Jeg slet med tett nese og forskjølese, og hadde dermed problemer med å utligne. Derimot fikk jeg noen dager på stranden hvor jeg lå å tok i mot telefoner fra fremtdige arbeidsgivere, som forøvrig gikk helt strålende.

Etter en ukes avkobling var vi klar for å ta fatt på vår siste termin på Field Band Academy. Vi ventet de ''gamle studentene'' tilbake mandag 20. juni. De kom. Det var god å få dem tilbake men også litt annerledes siden vi visste det var vår siste sjanse til å dele vår tid, kunnskap og erfaringer sammen med dem. Stemeningen blandt studentene var veldig god denne terminen. Det virker som om sudentene har begynt å se målet som de har strukket seg mot i fire, nesten fem terminer, og at de har insett at det hjelper å være positiv og hjelpe hverandre.

Vi hadde en vellykket termin. I andre uke fikk vi besøk av de nye norsk delakerne som blir sudentenes nye facilitatorer. De var her en ukes tid og fikk med seg den første huskonserten, deltok og observerte undervisningen og fikk muligheten til å hilse på studentene. De fikk satt seg litt inn i akademiets fag og drift. Vi fikk også litt tid til å bli kjent med dem og formidle videre litt informasjon som ville være nyttig for dem i fremtidens arbeid på akademiet.

Ellers denne terminen gjorde studentene en innsats på Nelson Mandela-dagen med bossplukking rundt i lokalsamfunnet. Vi hadde også en fin skolekonsert på Gratton, en skole i nærheten. Dette ble en storslått konsert hvor elevene ved skolen var med å danse, og mot slutten av konserten ble også publikum, lærere og resten av elevene, revet med.

Avslutningsvis denne terminen grillet vi sammen med studentene i hagen til Geir og Jaran og vi hadde den beste End of Term-konserten i akademiets historie. Sudentene hadde selv bestemt at denne terminen ville de gjøre noe annerledes når det kom til End of Term-konserten. De ville så gjerne sette opp en musikal. De jobbet hardt for å få dette til og var villige til å ha lengre dager og mer arbeid enn vanlig. Resultatet ble en musikalrevy med Full Band, ensembler, solister, duetter, dans, litt teater og litt sang. Det ble en utrolig konsert, det var mye publikum og studentene fikk en vellfortjent avslutning på sin nest siste termin på Field Band Akademy.

Lønsjen fredag den 29. August spiste både lærere og studenter sammen i studentkantinen. Ikke et øye var tørt når studentene begynte å spille piano, synge og lese dikt for oss. Denne lønsjen ble tårevåt og uforglemmelig. Studentene som vi hadde hatt tre tminer sammen med skulle nå reise hjem. Og det triste ved det var at selv om de kommer tilbake til akademiet, visste vi alle at vi ikke ville være her når de kommer tilbake til akademiet for sin siste termin.

Ikke nok med at vi skulle ta farvel med studentene våre, så skulle vi også ta farvell med alle de fantastiske vennene som vi har fått i eShowe. Vi ble også nødt til å ta farvell med byen vi har bodd i i et år, for ikke snakke om huset vårt og rommene våre som nå skulle overtas av de nye nordmenna.

Det var veldig vemodig å legge bak seg livet jeg har hatt i Sør-Afrika. Det fantastiske eventyret er nå over. Jeg er tilbake i Norge. Det var vell og merke utrolig deilig å lande på Flesland og se en hyrde med venner og familie ta varmt imot meg når jeg steg ut av ankomsthallen. Nå er jeg hjemme igjen. Nå starter mitt andre liv igjen. Mine venner i Sør-Afrika hjalp meg å pakke livet mitt i Sør-Afrika ut av kofferten og inn i igjen til livet mitt i Norge, da jeg fant bilder av dem mellom klærne mine i kofferten etterhvert som jeg pakket ut. Jeg vet at jeg kommer til å dra tilbake til sør-Afrika en gang. Jeg vet at jeg kommer til å se mine sørafrikanske venner igjen og jeg vet at de har alle gitt meg et uforglemmelig år i livet mitt som jeg aldri vil glemme, og som jeg ikke angrer et sekund på at jeg tok meg tid til.

...så var eventyret ute.

Av Eirin Haugland - blogg