Stående applaus i Nidarosdomen

Gavin David Lee var en av dem, og han har skrevet følgende anmeldelse av konserten:

O Magnum Mysterium
Lørdag 31. juli i Nidarosdomen, Trondheim

Et stort publikum hadde funnet veien til Nidarosdomen, og forventningene var nok også store, både for lyttere og musikere.
Konserten åpnet med Norges nasjonale brassband, dirigert av Bjørn Sagstad, en stemningsfylt stund hvor flere musikkverk ble bundet sammen av perkusjon i forskjellige deler av kirkerommet. Utnyttelsen av akustikken i Nidarosdomen var noe som i sterk grad preget brassbandets del av konserten.

Korpset åpnet med Gabrielis Sonata Pian'e Forte arrangert av Michael Antrobus. En kort overgang i perkusjon ledet til Ray Farrs Intrada on "Ein Feste Burg". Korpset var plassert utover i kirkerommet og imponerte med sitt samspill på avstand. Kornetter utmerket seg med solid og sikkert spill og god intonasjon i det krevende åpningspartiet. Alle gruppene i korpset spilte meget overbevisende og det hele ble fremført med god fremdrift mot koralreprisen og en overveldende mektig sluttakkord som klang utover i hele rommet.

Det ble fulgt av "Mitt hjerte alltid vanker", arrangert av Ørjan Matre. En stemningsfylt solo i kornett ledet til flere variasjoner over salmetemaet med både flygelhornsolo og korsang. Denne seansen ble avsluttet med A Little Prayer av Evelyn Glennie, med soloer for to marimbaer. En vakker perle preget av noen sarte, magiske øyeblikk.

Når en av konsertens dirigenter også er Norges ledende trompetsolist så er det vel naturlig å benytte seg av det. I anledningen var det komponert et nytt stykke; Flyt av Svein Henrik Giske. Stykket er i stor grad improvisatorisk i stil og Ole Edvard Antonsen spilte med stadig mer halsbrekkende virtuositet, først på kornett, deretter trompet, for så å avslutte på pikkolotrompet. En tour de force som gikk rett hjem hos publikum.

Brassbandet avsluttet sin avdeling med en av de store klassikere i repertoaret; Eric Balls Resurgam. Korpset ga en flott fremføring med både dramatiske høydepunkter og intime øyeblikk. Det var fine soloinnslag, men mest av alt; nyansert og uttrykksfylt spill fra hele ensemblet.

Norsk blåseorkester, dirigert av Ole Edvard Antonsen, presenterte et mer tradisjonelt konsertprogram: De åpnet med Bachs Toccata og Fugue i D-moll i et arrangement av Erik Leidzen. Korpset åpnet samstemt og dramatisk, men slet litt etter hvert med samspill i de krevende hurtige løp. Litt skjev balanse mellom de forskjellige grupper preget også korpset som helhet.

O Magnum Mysterium av Morten Lauridsen er opprinnelig for kor, men er fint transkribert for korps av H.Robert Reynolds. Her var det stor vilje til musisering og korpset viste flott klang og frasering.

Hovedverket i denne avdelingen var Philip Sparkes Dance Movements. Det var et ambisiøst valg som tydeligvis engasjerte korpset, men det var dessverre ikke et optimalt valg med tanke på Nidarosdomen. De svakere partier fungerte ofte meget bra, men balansen og tydelighet i tuttipartier var ofte svært vanskelig. De fleste instrumenter fikk briljere med soloer, og spesielt slagverkerne fikk vise seg frem med mange fargerike innslag. De tekniske utfordringene er store og musikerne spilte gjennomført fokusert og målbevisst.

Konserten ble avsluttet med Elsa's Procession to the Cathedral fra Wagners opera "Lohengrin". Det var en fin opplevelse hvor brassbandet også var med til slutt og satt kronen på verket. Korpset fikk stående applaus og dirigentene velfortjente blomster.

Gavin David Lee