![]() |
Vinterfugler i sommerland

Lange arbeidsdager i verdens beste jobb. Innbrudd av en apekatt som stjal bananer og avokado. Det første kullet på Field Band Academi er uteksaminert. Rapport fra Sør-Afrika.
Jammen har tiden i Sør-Afrika flydd! Veien var kort fra vi nettopp hadde kommet, og i lokalsamfunnet i Eshowe ble kalt ”The new norwegians”, til at vi satt på oppsummeringsmøte i Durban sammen med Marit og Silvelin og snakket om hvordan 6 måneder i prosjektet hadde vært!
Siden sist har vi blant annet:
- Vært på Field Bands årlige Championship og feiret 10 års jubileet til Bands Crossing Borders (wow!)
- Jobbet mange 15-timers dager (i verdens beste jobb)
- Fullført term 3 med 2011-kullet og avsluttet 6. og siste term med 2010-kullet
- Hatt noen trivelige turer på stampuben “The George”
- Tatt/nesten tatt dykkestrifikatet og kosa oss sammen med haiene (dykking er morro, men hvem haddde vel trodd at bassenget
skulle være så skummelt...)
- Vokst ut av noen bukser! (Takket være Nandos, Spur og KFC...)
- Spist ute ca. en gang om dagen
- Hatt innbrudd av en apekatt som stjal banener og avokado
- Stått fast i kanten av motorveien mellom Durban og Johannesburg (der kjører man i minst 120k/t)
- Gått tom for strøm, hatt sperret strømkonto og dårlig dekning på mobilen
- Kommet hjem til oversvømmelse, maur og mugg-fest...
- Hatt utrolig mange hyggelige film/spill/mat-kvelder
- Vært varmere enn noen gang før! (Og varmere skal det bli, sier de...)
- Hatt mange konserter med bandet vårt, Sacndilicious.
I mål
Field Band Academy har nå uteksaminert sitt første kull. Som elevene fikk høre i avslutningstalen; vi overtok dem da det meste av jobben var gjort av de to tidligere kullene med nordmenn. Likevel fikk vi bli kjent med hver og en av studentene og følge dem over målstreken, gjennom tre store eksamener og siste ”End of Term- konsert”.
Endret modell
Det har vært veldig interresant å komme inn i en så “satt” studentgruppe, sånn helt på slutten. For de som ikke vet det har vi til nå kjørt to studentgrupper parallelt, som bytter på å være der seks uker om gangen. Den gruppa som var ferdig nå, har vært inn og ut av akademiet i to år. Denne modellen er i ferd med å endre seg, og det betyr at vi, årets BCB-deltagere, får følge 2011-gruppa helt til de er ferdig med sin utdanning. Det er vi veldig glade for! Vi ser virkelig fram til mere tid og kontinuitet i undervisningen.
Sterke opplevelser
2010-gruppa har vært igjennom en rekke eksamener - musikkteori, praktisk spilleeksamen og en mer omfattende “panel presentation exam”. Sistnevnte bestod av en halvtimes muntlig presentasjon der elevene presenterte seg selv og sin utvikling over de to siste årene, spilte/danset, samt svarte på spørsmål. Panelet besto av 4-7 fagpersoner, både interne og eksterne. Å overvære disse presentasjonene var en sterk opplevelse for mange av oss. Tårene presset på av både ting som ble sagt, musikk/dans som ble fremført, og av elevenes støtte til hverandre. En av studentene var utenfor eksamenslokalet hele dagen før han selv skulle inn. Han forklarte dette med at han hadde lært at det var lurt å forberede seg på nervene som kom til å komme. Ved å overvære alle de andres nerver fikk han den beste forberedelsen han kunne tenke seg!
Fullt hus - eller gressplen
Studieforløpet ble avsluttet med en herlig kveld på ”Fort Nonquai” med utendørskonsert, julemarked og certification dinner. Man kan si at vi hadde en litt “bumpy” start på konsertforberedelsene, med blant annet en MC som trakk seg og elevavstemning om vi i det hele tatt skulle gjennomføre konserten. Vi blir stadig overrasket over hvor mye “oh drama” elevene lager. Til tross for alt dette gjennomførte elevene en veldig fin konsert (gjett om de kan når de vil!!). Fullt hus, eller gressplen som det jo var, ble det. Vi måtte sette ut over hundre stoler og stemningen var til å ta og føle på! Etter konserten ble det herlig middag og verdens beste ostekake. Studentene hadde rørende taler, bildeshow og selvsagt egenkomponert musikk for anledningen. I tillegg stod Retha og Silvelin (“Mama Africa”) for flotte avslutningsord.
Andre oppgaver
Etter en tårevåt avskjed formiddagen etter, ble facilitatorene forlatt i Eshowe. Elevene dro hjem til regionene for å spre sin kunnskap ut i Field Band. Skolen er nå redusert til to små, overfylte rom og internett ser vi ikke mye mer til. Nå skal facilitatorene skrive fag (og ha lang julefereie)!
Mer shopping og kino
Etter jul skjer det store forandringer. Som nevnt går vi over til en ny modell, med lengere undervisningsterminer. Vi skal også flytte skolen til Verulam. Jippi! Dette stedet ligger 16 minutter unna flyplass, 20 min. fra Gateway (shopping, kino, treningssenter, mat – himmel på jord) og 30 min utenfor selveste Durban. Vi har store planer om å gå på treningssenter, konserter og sushi-restuaurant veldig ofte. "No more" 15-timers arbeidsdager... Vel-vel, det får vi se på.
Silvelin blir saknet
I desember skal vår alles kjære Silvelin reise hjem til Norge. Litt av en overgang, med tanke på rollen hun har hatt som rektor og orakel for elever og facilitators. Det er ingen tvil om at alle kommer til å savne Silvelin. Heldigvis har Geir startet som inspektør ved FBA, og som om ikke det var nok kommer Marit og inntar rollen som rektor.
O jul med din glede
Før den tid: Gjett om vi gleder oss til jul? Noen skal tilbringe hele desember i Norge, noen deler ferien mellom våre to hjem og noen blir igjen i Sør-Afrika og nyter varmen.
Vi høres! Hilsen Anne og Hanne Cecilie












