Den andre bøygen

Mye har vært sagt og skrevet om hvor viktig det er å få korpsungdommen gjennom den kritiske fasen med overgang fra barneskole til ungdomsskole, hvor så mange slutter å spille. Jeg skal her ta opp noe jeg opplever at er den andre kneiken hvor mange faller fra: Overgangen fra videregående skole til «voksenlivet».

Jeg har siden 2002 vært produsent for regionkorpset Nordland Kretskorps/Nordland Janitsjar, NMFs representasjonskorps i søndre del av Nordland, og gjennom denne rollen fått æren av å følge en rekke årskull av dyktige musikkungdommer fra 13-årsalderen og opp til de fyller 19 og som tilfellet er for svært mange av dem: De flytter bort for å studere.

Flere av de korpsmedlemmene jeg har fått lov å bidra til at har fått en solid korpsbakgrunn har gått videre på høyere musikkutdanning, og også en hel del har fortsatt å spille i korps etter at de har forlatt regionkorpset. Det jeg dessverre også har sett er at flere legger instrumentet helt på hylla, til tross for at de gjerne har vært svært talentfulle og dyktige på instrumentet sitt.

Jeg har også snakket med dirigenter i en av landets største byer som forteller at de opplever akkurat det samme: Flere av de som ikke «satser» på musikk faller helt fra, og slutter å spille heller enn å begynne i et av de mange amatørkorpsene i byen.

Hvorfor gjør de dette? Jeg håper NMF i arbeidet med å oppfylle sin nye visjon om at «alle snakker korps» kan bidra til å finne ut av dette.

Skal vi opprettholde et bredt spekter av voksenkorps, fra «kaffekorps» med mer pause enn spilletid på øvelsene til elitekorps som hevder seg i toppen i internasjonale konkurranser mener jeg at det er av svært stor betydning at vi klarer å føre flest mulig av våre skolekorpsmusikere over til amatørkorps når de forlater skolekorpsene.

Hvordan skal vi så klare å oppnå dette? Jeg sitter ikke med svarene, men er overbevist om at korps-Norge er smekkfullt av gode eksempler på hvordan man får ex-skolekorpsere til å fortsette å spille etter at de er ute av skolekorpset, og jeg håper at NMF kan finne en måte å få satt disse erfaringene i system på, slik at vi sikrer at også NM-arrangementene for amatørkorps om 40-50 år er like mye breddearrangementer som de er elitearrangementer!